Medikamentell behandling

NSAIDs - Betennelsesdempende medisiner uten kortison
Dette er en gruppe medisiner som virker på samme måte, men som har ulike virkestoff.
Eksempler er: Ibux, Brufen, Naprosyn, Naproxen, Voltaren, Orudis, Ketoprofen, Felden,
Pirox, Brexidol, Indosid.

Hvordan virker medisinen?
Disse medikamentene er på mange måter basismedisiner i behandlingen av revmatiske
sykdommer. De virker både betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende.
Den betennelsesdempende effekten kommer av at medisinene hindrer dannelse av
Prostaglandiner, som fremmer betennelser i ledd, sener og slimposer.
NSAIDs reduserer hevelse og subjektivt ubehag. Disse medisinene kan også dempe
stivhet og ømhet i muskler, sener og senefester. De virker mot plagene, men påvirker ikke selve årsaken til sykdommen.

Hvordan skal medisinen tas?
NSAIDs finnes i forskjellige former, alt avhengig av hvilket preparat som velges:
Tabletter, miksturer og stikkpiller.
Tabletter der preparatnavnet har –E eller –EN (for eksempel Napren-E) etter navnet, er
såkalte enterotabletter. Det betyr at tablettene er ”glassert” utenpå slik at de ikke blir løst
opp av magesyren, men i tarmen. Dermed unngås den direkte irriterende effekten
virkestoffet kan ha på slimhinnen i mavesekken. For å oppnå denne virkningen må disse
tablettene svelges hele.
For å redusere mulige plager fra mage/tarm, bør NSAIDs som skal svelges tas sammen
med litt mat og minst 1/2 glass med drikke.

Noen aktuelle bivirkninger.
Prostaglandiner finnes naturlig i magesekken der de har til oppgave å beskytte
mageslimhinnen.
Ved å hindre produksjonen av prostaglandiner, kan man dermed få bivirkninger fra
mage/tarm. Enkelte kan oppleve irritasjon av mave/tarmslimhinnen med kvalme, sure
oppstøt, magesmerter og diaré. En sjelden bivirkning er mavesår, men dette forekommer
sjeldnere hos barn enn hos voksne.
Hodepine, svimmelhet og tretthet kan forekomme, og man kan også få væskeopphopning
i kroppen.

Obs!
NSAIDs bør ikke brukes av blødere eller de som bruker Marevan, og må brukes med stor
forsiktighet hvis man tidligere har hatt magesår eller har nyresykdom/leversykdom.
Effekten av enkelte NSAIDs kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Sandimmun Neoral® (ciklosporin-A, Cy-A)
Hvordan virker medisinen?
Sandimmun er en medisin som virker hemmende på kroppens immunsystem. Sandimmun
brukes særlig i forbindelse med transplantasjoner (nyre, hjerte, lunge etc.), men brukes
også enkelte ganger i behandlingen av revmatiske sykdommer. Som regel kombinerer
man da med andre medisiner. Ved revmatiske sykdommer blokkerer Sandimmun visse
substanser fra noen hvite blodlegemer som direkte eller indirekte deltar i
sykdomsutviklingen. Effekten kommer vanligvis etter 4-8 uker.

Hvordan skal medisinen tas?
Medisinen finnes som kapsler og i flytende form.
Kapsler: Skal oppbevares ved værelsestemperatur (ikke i kjøleskap)i foliepakningen.
Svelges hele med et glass vann.
Mikstur: Skal oppbevares ved værelsestemperatur. Fortynnes i et glass
(ikke plastbeholder) like før den skal tas, fortrinnsvis i appelsin- eller eplejuice. Annet
drikke som f.eks. brus kan også benyttes. Grapefruktjuice bør derimot unngås. Pipetten
som følger med i pakningen tørkes av med en ren papirserviett. Pipetten skal ikke skylles
med vann eller annen væske.

Noen aktuelle bivirkninger
Bivirkninger er vanligvis doseavhengige og milde og krever ikke at behandlingen
avbrytes.
I starten av behandlingen kan enkelte få moderat kvalme og /eller diaré.
En brennende følelse i hender og føtter kan også oppstå (vanligvis i den første
behandlingsuken). Andre bivirkninger kan være lett skjelving på hendene,
varmefornemmelse i huden og økt hårvekst. Tannkjøttet kan bli litt fyldigere.
Sandimmun kan hos enkelte påvirke nyrenes og leverens funksjon, samt medføre et
forhøyet blodtrykk. Dette kontrolleres derfor nøye under behandlingen.

Obs!
Regelmessige kontroller hos lege er nødvendig for å sikre best mulig behandlingsresultat.
Spesielt i begynnelsen er det nødvendig med gjentatte kontroller med blodprøver,
urinprøver og blodtrykksmåling. Legen lager en plan for dette.
Pasienter som behandles med Sandimmun må unngå sterk soling. Bruk solkrem med høy
faktor (solfaktor 15 eller mer) i direkte sol.
Behandlingen kan gi økt risiko for infeksjoner. Kontakt lege ved symptomer som feber,
vondt i halsen, forkjølelse eller influensa.
Effekten av behandlingen kan påvirkes hvis det samtidig tas andre legemidler, f.eks.
antibiotika og da særlig trimetoprim. Dette gjelder også for legemidler som er kjøpt uten
resept. NSAIDs (betennelsesdempende medisiner som ikke inneholder kortison), må
brukes med forsiktighet.
Man må alltid snakke med lege før man tar andre medisiner.
Visse vaksiner skal ikke tas under behandlingen med Sandimmun. Spør legen.

Intravenøs immunglobulin
OCTAGAM®
Octagam er et middel som brukes i behandlingen av noen infeksjoner og immundefekter.
I en del tilfeller bruker vi det også i behandlingen av barn og ungdom med barneleddgikt.

Hvordan virker medisinen?
Octagam inneholder egentlig ikke en medisin, men et eggehvitestoff, immunglobulin,
som finnes naturlig i blodet. Octagam er laget av blodet fra friske, norske blodgivere,
tappet ved norske blodbanker.
Immunglobulin virker som antistoff. Ved infeksjoner, for eksempel forkjølelse,
mobiliseres kroppens immunforsvar. Immunforsvaret identifiserer "inntrengeren" (for
eksempel influensaviruset) som "fiende" og angriper den deretter ved å danne antistoff
mot den.
Høye doser med immunglobulin forandrer immunforsvaret, men nøyaktig hvordan det
virker er ikke klarlagt. Immunglobulinet som finnes i Octagam virker sannsynligvis på
flere ledd i betennelsesprosessen ved blant annet revmatiske sykdommer.

Hvordan skal medisinen tas?
Octagam gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset og
behandlingen gis som regel over to dager, en dose den ene dagen og neste dose
påfølgende dag. Infusjonen varer over flere timer, men pasienten trenger ikke ligge i sengen hele
tiden. Pasienten må overnatte i avdelingen mellom de to dosene. Octagam gis vanligvis en gang
i måneden over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver behandling. Vi
måler temperatur, puls og blodtrykk flere ganger under infusjonen for å kontrollere at pasienten
tåler behandlingen. Legen bestemmer hvor mange behandlinger som er nødvendig.

Noen aktuelle bivirkninger
Lette bivirkninger forekommer, men forsvinner som regel raskt. Disse bivirkningene er
hodepine, feber og kvalme. Blodtrykket kan også endre seg. Mer sjeldne bivirkninger er
svimmelhet, ryggsmerter, kaldsvette og følelsen av å fryse, tørrhoste og kortpustethet.

Obs!
Octagam kan redusere effekten av en del vaksiner (levende svekkede vaksiner). Legen må kontaktes hvis vaksinering er aktuelt.

Kortison-preparater
PREDNISOLON
Hvordan virker medisinen?
Kortison er et hormon som kroppen lager i binyrene. Kortison produseres i varierende
mengde i løpet av døgnet. Når man gir tilskudd av kortison ved behandling av revmatiske sykdommer er det fordi dette stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner.
Effekten kommer allerede fra første dag. Prednisolon virker derfor svært bra på stivhet,
smerte, leddhevelse, trøtthet og feber, men har dessverre ikke god nok bremsende effekt
på skadene som kan utvikle seg i leddene. Det er derfor vanligvis nødvendig med andre
medisiner i tillegg, ikke minst fordi langvarig bruk av Prednisolon i høye doser kan ha
mange uheldige bivirkninger.

Hvordan skal medisinen tas?
Vanligvis innledes behandlingen med den høyeste dosen, som deretter gradvis reduseres
til en bestemt vedlikeholdsdose. Når behandlingen skal avsluttes bør dosen reduseres
gradvis. Legen informerer om hvordan dette skal gjøres.
Prednisolon fås som tabletter og mikstur. Medisinen taes vanligvis 1-2 ganger i døgnet,
og noen ganger annethvert døgn. Man bør ta medisinen sammen med litt mat og minst
1/2 glass med drikke for å redusere muligheten for plager fra mage/tarm.
Ved uttalt morgenstivhet kan det hjelpe å ta medisinen 30-60 minutter før man står opp.

Noen aktuelle bivirkninger
Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid og opphører gradvis når man
reduserer dosen og/eller eventuelt slutter med medisinen.
De vanligste bivirkningene er økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i
kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette går tilbake når dosen
reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få
strekkmerker i huden.
I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær, da spesielt hvis man står på en høy dose
eller hvis man tar Prednisolon sammen med NSAID (betennelsesdempende medisin som
ikke inneholder kortison).
Noen opplever humørsvingninger.
Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og da særlig i rygg, lårhals
og håndrot. De lange rørknoklene i armer og ben påvirkes mye mindre. Enkelte kan
utvikle benskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid.
Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser, og kan
være et vanskelig problem for enkelte.

Obs!
Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilførsel vil kroppens egen produksjon avta,
derfor må medisinen trappes ned over tid slik at kroppen får tid til å gjenoppta
egenproduksjonen.
MAN MÅ IKKE REDUSERE DOSEN PÅ EGENHÅND UTEN Å HA SNAKKET
MED LEGE!
Ved sykdom/skade og kraftige infeksjoner, øker kroppens kortisonbehov, ta i tilfelle
kontakt med lege.
Effekten kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

SOLU-MEDROL
Hvordan virker medisinen?
Solu-Medrol er et kortisonpreparat som brukes som intravenøs behandling når det er
nødvendig å gi høye doser på kort tid. Kortison er et hormon og lages normalt i binyrene.
Stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner og virker derfor
svært bra på stivhet, smerte, leddhevelse, trøtthet og feber. Medisinen har dessverre ikke
bremsende effekt på skadene som kan utvikle seg i leddene. Solu-Medrol påvirker ikke
selve årsaken til sykdommen og det er nødvendig å bruke andre medisiner i tillegg.
Solu-Medrol brukes i de tilfeller der Prednisolontabletter ikke er nok.

Hvordan skal medisinen tas?
Medisinen gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset, vanligvis
med 1-2 måneders mellomrom over en periode. Pasienten kommer hjem mellom
behandlingene.

Noen aktuelle bivirkninger
Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid. De vanlige bivirkningene er
mindre uttalt enn ved tablettbehandling med Prednisolon fordi en ofte klarer seg med
mindre totaldose over tid enn ved Prednisolontabletter alene.
Noen kan få økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i kroppen, endret
fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette går tilbake når dosen reduseres eller
behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden.
Noen kan få allergiske reaksjoner.
Jenter kan oppleve å få noe mer uregelmessig menstruasjon.
Enkelte opplever store humørsvingninger.
Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og enkelte kan utvikle
benskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid. Veksthemming kan også
forekomme ved langvarig behandling med store doser.
I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær.

Obs!
Kortison er et livsviktig hormon. Gir man ekstra kortison vil kroppens egenproduksjon
avta noe. Ved sykdom/skade øker kroppens kortisonbehov og det kan være aktuelt med
ekstra tilførsel. Ta i tilfelle kontakt med lege.
Effekten av Solu-Medrol kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Azathioprin - Imurel®
Imurel brukes enkelte ganger ved leddgikt og noen bindevevssykdommer. Medisinen kan
brukes alene, men benyttes ofte sammen med et kortisonpreparat i håp om å kunne redusere mengden kortison. Behandlingen kan dempe leddhevelsen, smertene og stivheten. Virkningen av medisinen kommer langsomt, ofte ikke før etter 3-6 måneders behandling. Det er ikke mulig å si på forhånd hvem medisinen virker på. Som regel stopper man behandlingen hvis man ikke har hatt effekt etter ca. 6 måneder.

Hvordan skal medisinen tas?
Medisinen gis som tabletter og bør svelges med 1/2-1 glass med drikke. Om mulig tas
den sammen med litt mat.

Noen aktuelle bivirkninger
Enkelte kan bli kvalme og få nedsatt matlyst i starten av behandlingen, men dette går som
oftest over.
Andre bivirkninger kan være svimmelhet, diaré og stivhet. Noen kan også reagere
allergisk.
Medisinen kan gi alvorlige bivirkninger, for eksempel utslett, blødninger og feber. Imurel
kan også gi økt infeksjonsfare. Man må derfor kontakte lege med en gang dersom man
plutselig får feber, sår hals eller blør neseblod uten kjent årsak. I sjeldne tilfeller kan noen
oppleve håravfall, men det vokser ut igjen når man slutter med behandlingen.
Imurel kan føre til nedsatt produksjon av nye blodceller, men dette vil i tilfelle bli
oppdaget ved blodprøvekontroller. Blodprøvene viser om du tåler medisinen. Legen lager
en plan for dosering. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten så lenge legen følger
med på blodprøveverdiene.

Obs!
Det er veldig viktig å ikke ta flere tabletter enn det legen har bestemt. Det hjelper ikke på
sykdommen å ta en ekstra tablett på en smertefull dag, da stoffet i seg selv ikke virker
smertestillende og virkningen først kommer etter lang tid.
Doseringen må heller ikke reduseres på egenhånd uten å ha kontaktet lege.
Jenter må ikke bli gravide så lenge de bruker Imurel p.g.a. fare for fosterskader.
Jenter som er seksuelt aktive må derfor sikre seg med prevensjon.  Imurel bør
også unngås ved amming.
Effekten av Imurel kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Cyklofosfamid - Sendoxan®
Hvordan virker medisinen?
Sendoxan er en cellegift som brukes i spesielle tilfeller ved enkelte
bindevevssykdommer. Den brukes nesten aldri i behandlingen av leddgikt.

Hvordan skal medisinen tas?
Sendoxan finnes i tablettform, men gis vanligvis intravenøst, det vil si rett i blodåren.
Medisinen gis gjerne gjentatte ganger, ofte med ca. 1-2 måneders mellomrom. Legen
bestemmer hvor ofte pasienten skal ha medisinen.
Intravenøs behandling gis på sykehuset, men pasienten kommer selvfølgelig hjem mellom hver
behandling.
Det er viktig å drikke mye den dagen man får medisinen, fordi den kan virke uheldig på urinblæra.
Ved stor væsketilførsel "renses" urinblæra. Hvor mye man skal drikke, vil man få beskjed om på
sykehuset.

Noen aktuelle bivirkninger ved intravenøs Sendoxanbehandling
De vanligste bivirkningene er kvalme, brekninger og nedsatt matlyst. Man får alltid
kvalmestillende medisin i forbindelse med Sendoxanbehandlingen.
Medisinen kan også føre til forbigående nedsatt produksjon av nye blodceller. Dette vil i
tilfelle bli oppdaget ved blodprøvekontroll.
Noen kan miste hår under behandlingen, men det vokser ut igjen når man slutter med
medisinen.
Noen kan få forbigående utslett.
Det er en viss risiko for infertilitet, spesielt hvis behandlingen går over lang tid.

Obs!
Man må ta blod- og urinprøver før og etter behandlingen for å ha kontroll med om man tåler medisinen. Legen lager en plan for dette.
Hvis man får feber, sårhet i munn/hals, neseblødning eller blåmerker uten kjent årsak, må
lege kontaktes.
Medisinen skilles ut gjennom urinen. Det er viktig å drikke mye og tisse ofte under
behandlingen, fordi Sendoxan kan gi betennelse i urinblæra. Slik får man god
gjennomskylling av urinblæra og kan forebygge betennelse.
Man må ikke drikke alkohol i en periode med Sendoxanbehandling.
Jenter må ikke bli gravide under en periode med Sendoxanbehandling p.g.a fare for
fosterskader. Jenter som er seksuelt aktive må sikre seg med prevensjon. Gutter må også
sikre at kjæresten ikke blir gravid om han er under behandling med Sendoxan.
Noe av Sendoxan kan gå over i morsmelk.

Methotrexate
Hvordan virker medisinen?
Methotrexate (MTX) er en cellegift, men dosene som gis ved revmatiske sykdommer er langt
lavere enn de som brukes ved kreftsykdommer. Medisinen hemmer dannelsen av stoffer
som er nødvendige for at celledeling skal skje. Medisinen demper selve
sykdomsaktiviteten. Leddhevelser kan gå tilbake og allmenntilstanden bedre seg.
Methotrexate har vist seg å være effektiv i behandlingen av revmatiske sykdommer, men
det kan ta 3-6 uker før man merker noen effekt.

Hvordan skal medisinen tas?
Methotrexate kan tas som tabletter eller sprøyte. Medisinen tas i løpet av et døgn en fast
dag i uken. Methotrexate tabletter bør tas 1 time før eller 1 ½-2 timer etter måltid.
Tablettene bør tas med rikelig drikke, ½-1 glass.
Man må aldri forandre dosen uten å ha snakket med lege.

Noen aktuelle bivirkninger
Kvalme, nedsatt matlyst eller diaré kan forekomme dagen etter inntak av Methotrexate.
Dette går vanligvis over, er ikke farlig og kan eventuelt behandles med kvalmestillende
midler. Noen ganger vil inntak av folsyre minske en eventuell kvalme.
I sjeldne tilfeller kan man få sår/blemmer i munnhulen. Det er ikke farlig, men man må
da kontakte lege.

Obs!
Methotrexate kan hemme dannelsen av nye blodlegemer og påvirke leveren. For å
kontrollere dette må man ta blodprøver hver fjortende dag de to første månedene på
medisinen. Deretter tar man blodprøver en gang i måneden dersom blodprøvene er i
orden. På denne måten vil man raskt oppdage om man ikke tåler medisinen og
eventuelt må redusere dosen.
Hvis man må bruke andre medisiner enn Methotrexate, må man si i fra til legen. Enkelte
medisiner bør ikke kombineres med Methotrexate, f.eks. acetylsalicylpreparater (f.eks.
Dispril, Novid), og et antibiotikum som heter trimetoprim.
Barn kan følge vanlig vaksinasjonsprogram, men unngå levende vaksiner hvis ikke annet
er avtalt med lege.
Om det er vannkopper i nærmiljøet, bør en prøve å unngå smitte. Står en på høy dose
Methotrexate og får vannkopper, kan det være aktuelt å gi immunglobulin. Behandlingen
må skje raskt om det skal ha noen hensikt. Kontakt i tilfelle lege.
Man bør være forsiktig og helst unngå alkohol når man står på Methotrexate.
Jenter som er seksuelt aktive må sikre seg med prevensjon. Man bør ikke bli gravid/gjøre noen gravid før man har vært helt uten Methotrexate en periode, gutter i 3-4 måneder, jenter i 4-6 måneder.
Ved mistanke om allergisk reaksjon eller alvorlige bivirkninger (utslett, blødninger,
alvorlig infeksjon, uforklarlig feber), bør man midlertidig slutte å ta medikamentet og
kontakte lege.
Vær også spesielt oppmerksom på utvikling av tungpustethet og/eller tørrhoste av ukjent
årsak. Kontakt i tilfelle lege.

Hydroxyklorokin - Plaquenil®
Hvordan virker medisinen?
Plaquenil® er egentlig et antimalariamiddel, men har vært brukt i behandling av
revmatiske sykdommer i mange år. Medisinen virker slik at den kan dempe
sykdomsaktiviteten. Ca. 40-50% av pasienter med leddgikt som behandles med
medikamentet får mindre leddhevelse, smerter og stivhet. Plaquenil kan også minske
sykdomsaktiviteten ved bindevevssykdommer med spesielt god virkning på hudutslett.
Dessuten har medisinen en gunstig effekt på blodlipidene, det vil si
triglycerider/kolesterol.
Virkningen av Plaquenil kommer vanligvis først etter 3 måneder.

Hvordan skal medisinen tas?
Medisinen er i tablettform. Plaquenil bør tas til måltid og ikke tygges.

Noen aktuelle bivirkninger
Man kan i sjeldne tilfeller oppleve kvalme, lett ubehag i magen, hodepine, kløe og
hudutslett.
Noen tåler mindre sol på hud og øyne når man står på Plaquenil. Det er viktig med god
beskyttelse, det vil si å bruke solkrem med høy faktor (solfaktor15 eller høyere), og gode
solbriller når man utsetter seg for sterk soling.

Obs!
Lengre tids bruk av Plaquenil kan i meget sjeldne tilfeller gi forandringer i øynene ved
at medisinen avleires i øyebunnen. Vi anbefaler derfor at øyelege spesielt kontrollerer for
dette 1-2 ganger årlig.
Ved eventuell overdosering er det viktig å ta kontakt med lege snarest!
Effekten av Plaquenil kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Sulfazalasin - Salazopyrin-EN®
Hvordan virker medisinen?
Salazopyrin-EN er opprinnelig et medikament som ble brukt og fortsatt brukes ved
kroniske betennelsestilstander i tarmen, men som også kan ha god effekt ved leddgikt.
Medisinen skal brukes med stor forsiktighet ved feberformen for barneleddgikt, og har
trolig best effekt hos Bekhterev-lignende barneleddgikt.
Salazopyrin-EN kan dempe sykdomsaktiviteten ved leddgikt slik at leddhevelser,
smerter og stivhet blir mindre og utviklingen av sykdommen bremses. Nøyaktig hvordan
dette skjer er ikke helt klarlagt. Virkningen kommer langsomt, vanligvis etter 1-2
måneder. Har man god effekt av medisinen, kan man stå på den over flere år og på den
måten hindre at sykdommen forverrer seg eller blusser opp igjen.
Blir man ikke bedre etter ca. 2 måneder, vil legen vurdere om dosen skal justeres. Dersom
man ikke har noen bedring etter 4-5 måneders behandling i full dosering, avsluttes gjerne
behandlingen.

Hvordan skal medisinen tas?
Tablettene skal fordeles så jevnt som mulig over døgnet.
Medisinen er belagt med en ”glasur” for at den skal oppløses i tarmen. Tablettene skal
derfor svelges hele. Salazopyrin-EN tas sammen med mat og minst ½ glass drikke for
å unngå ubehag fra mage/tarm. For å unngå ubehag fra mage/tarm, starter man
gjerne med en liten dose og øker den i løpet av 3-4 uker. Legen vil lage en plan
for dette.

Noen aktuelle bivirkninger
Eventuelle bivirkninger opptrer gjerne de tre første månedene av behandlingen. Vanlige
bivirkninger er mangel på matlyst, kvalme, hodepine, svimmelhet eller lett feber. Ved
slike plager kan behandlingen vanligvis fortsette ved at dosen midlertidig reduseres eller
sløyfes noen dager.
En sjelden gang kan man få et utbredt, kløende utslett. Man må da straks slutte med
medisinen. Ta i tilfelle kontakt med lege.
En annen sjelden bivirkning er at Salazopyrin-EN kan hemme dannelsen av røde og
hvite blodlegemer og blodplater.

Obs!
Blod- og urinprøver må kontrolleres jevnlig, særlig i begynnelsen av behandlingen. Vi
anbefaler blodprøvekontroll en gang i måneden så lenge medisinen brukes. Legen setter
opp en plan for dette.
Får man høy feber, utslett eller hudblødninger, må man stanse med behandlingen og
kontakte lege.
En ufarlig gulfarging av hud og kroppsvæsker (f.eks. svette, spytt, urin og tårevæske),
kan forekomme. Man kan også få en gulfarging av myke kontaktlinser.

Anti - TNF behandling
ENBREL
Enbrel er et såkalt TNF-alfa receptor som brukes i behandlingen av kronisk leddgikt.

Hvordan virker medisinen?
Enbrel hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner).
Medisinen kan føre til at sykdomsaktiviteten ved leddgikt blir lavere eller opphevet.
Leddhevelser kan bli mindre og man kan føle seg i bedre form.
Virkningen kan komme etter noen dager, men kan også ta lengre tid.

Hvordan skal medisinen tas?
Enbrel settes som sprøyter under huden (subkutant) to ganger i uken og man trenger
ikke komme til sykehuset for dette. Sprøyten kan settes på de stedene hvor det er mye
fettvev, for eksempel i låret, overarmen, baken, eller rundt navlen. Innstikkstedet bør
varieres for å unngå hudforandringer.
Medisinen kommer som ampuller med tørrstoff av medikamentet sammen med sprøyter
som inneholder et oppløsningsmiddel. Medisinen gjøres klar for bruk ved å tilsette
oppløsningsmiddelet til ampullen. Ved oppstart med medikamentet vil pasient og
pårørende få grundig opplæring i klargjøring av utstyret og hvordan man setter injeksjonen.
Hvis det er ønskelig at det er helsepersonell som setter sprøyten, kan dette avtales med helsesøster eller hjemmesykepleier på hjemstedet.

Noen aktuelle bivirkninger
Noen kan få kløe, litt hevelse eller rødhet rundt innstikkstedet. Dette kan vare noen dager,
og det kan komme tilbake når man får neste injeksjon. Derfor er det lurt å variere
innstikkstedet. Andre bivirkninger kan være infeksjon i øvre luftveier, hodepine,
svimmelhet eller litt ubehag fra magen.
Det er usikkert om medisinen kan redusere kroppens forsvar mot infeksjoner, men
det ser ut til at det kan være noe øket risiko for dette.
Bivirkningene ved lengre tids bruk er ikke kartlagt og medisinen er ikke undersøkt på
barn under 4 år.
Dette er viktig å merke seg for de som ønsker å starte med Enbrel.

Obs!
Man må ta jevnlige blodprøvekontroller når ved behandling med Enbrel. Legen lager plan for
dette.
Enbrel kombineres ofte med medikamentet Methotrexate. Denne kombinasjonen har vist
seg å være positiv for behandlingsresultatet.
Enbrel skal ikke tas hvis man har en infeksjon. Da må man ta en pause i Enbrel-behandlingen og i
hvert enkelt tilfelle ta opp med behandlende lege når den skal starte opp igjen. Er man i tvil
om man skal ta Enbrel eller ikke, må behandlende lege kontaktes.
Det er ønskelig at vaksinering i størst mulig grad blir utført før oppstart med Enbrel og
det anbefales ikke å ta vaksiner så lenge man behandles med denne medisinen. Snakk med
lege om dette.
Hvis man skal opereres må man slutte med Enbrel 14 dager før operasjonen.
Jenter må ikke bli gravide når de bruker Enbrel, fordi det er ukjent om fosteret da kan ta
skade. Det er derfor viktig å sikre seg med prevensjon. Det er heller ikke anbefalt å amme
når en bruker Enbrel, da det foreløpig er ukjent om barnet kan ta skade av dette.
Enbrel skal oppbevares i kjøleskap (2-8 grader), men må ikke fryses. Etter at medisinen
er blandet, må den brukes umiddelbart eller innen 6 timer hvis den er oppbevart ved 2-8
grader.
Effekten av Enbrel kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Praktisk håndtering:
• Vask hendene godt.
• Ta medisinen ut av pakningen.
• Skru stempelet ned i sprøyten.
• Ta det rosa lokket av hetteglasset og vask gummiproppen med medfølgende
injeksjonstørk. Det er viktig at man ikke berører gummiproppen, hvis det skjer må man
vaske på nytt.
• Stikk sprøytespissen gjennom gummiproppen, ned i hetteglasset og sprøyt væsken
forsiktig langs innsiden på ampullen. Man må ikke berøre sprøytespissen.
• Medisinen skal ikke ristes fordi den da kan skades og miste effekt. Rull isteden
ampullen forsiktig mellom hendene til pulveret er helt oppløst. Det er normalt at det
danner seg litt skum i den ferdige oppløsningen, men medisinen skal være klar og
fargeløs, uten grums, flak eller partikler.
• Medisinen skal ikke brukes hvis den ikke er blitt oppløst i løpet av 10 minutter.
• Velg innstikksted på lår, bakre del av overarm, mage eller baken. Bytt innstikksted fra
gang til gang.
• Vask innstikkstedet med injeksjonstørk.
• Ta lett klypetak mellom to fingre i huden hvor du skal sette injeksjonen.
• Hold sprøyten i 45 graders vinkel mot huden.
• Sprøytespissen stikkes inn under huden med en rask, kort bevegelse og medisinen
presses sakte inn.
• Når sprøyten er tom, fjernes sprøytespissen fra huden i samme vinkel som ved
innsetting.
• Press en bomullsdott mot innstikkstedet umiddelbart etter at sprøyten er fjernet. Svak
blødning kan oppstå.
• Sprøyten skal ikke brukes om igjen. Restene av medisinen og sprøyten kastes i en
spesiell boks som man får på apoteket.

REMICADE
Remicade er et såkalt TNF-alfa antistoff som blant annet blir brukt i behandling av
kronisk leddgikt.

Hvordan virker medisinen?
Remicade hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner). Store
kliniske undersøkelser har vist at den demper sykdomsaktiviteten hos mange pasienter
med leddgikt som tidligere har hatt høy aktivitet i sykdommen sin. Leddhevelser kan bli
mindre og man kan føle seg i bedre form. Effekten kommer vanligvis i løpet av de første
to ukene, men det kan også ta lengre tid.

Hvordan skal medisinen tas?
Remicade gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset, og man må
overnatte i avdelingen til dagen etter. Det måles temperatur, puls og blodtrykk flere ganger
under infusjonen for å kontrollere at medisinen tåles.
Remicade gis flere ganger over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver
behandling. Etter første infusjon kommer man tilbake for ny behandling etter 2 og 6 uker,
og deretter hver 8. uke. Kortere intervaller mellom behandlingene kan være aktuelt hvis
effekten er utilstrekkelig. Legen bestemmer antall behandlinger.

Noen aktuelle bivirkninger
Remicade øker risiko for infeksjoner (for eksempel influensa og herpes). Andre
bivirkninger kan være varmefølelse, feber, hodepine, brystsmerter, svimmelhet, ubehag
fra magen, utslett, kløe, økt svetting, tørr hud, og tretthet.
Det ser ikke ut til at det er særlig større fare for infeksjoner hos de med leddgikt som får
Remicade og de som ikke får, men man må likevel være klar over at enkelte kan bli
noe mer utsatt for infeksjoner enn tidligere.
Bivirkninger ved lang tids bruk er ikke kartlagt. Dette er viktig å merke seg for de som
ønsker å starte opp med Remicade.

Obs!
Man må undersøkes for tuberkulose før Remicade-behandling kan startes. Dette gjøres ved
å ta tuberkulintest og røntgenbilde av lungene. Har man tidligere hatt tuberkulose eller
har vært smittet, må lege informeres.
Får man symptomer som minner om infeksjoner, for eksempel vedvarende hoste,
vekttap, feber og nattsvette, må lege kontaktes. Remicade skal ikke gis hvis man har en
infeksjon. Da må man ta en pause i behandlingen. Er man i tvil, må avdelingen kontaktes.
Det er ellers viktig å fortelle legen om alle generelle bivirkninger slik at disse kan
registreres. Dermed får vi bedre kjennskap til bivirkninger av medisinen.
Det må tas blod- og urinprøve før hver behandling med Remicade. Dette gjøres på
sykehuset.
Remicade kombineres nesten alltid med medikamentet Methotrexate. Denne
kombinasjonen har vist seg å være positiv for behandlingsresultatet og reduserer risikoen
for at man ikke skal tåle medisinen.
Det er ønskelig at vaksinering i størst mulig grad blir utført før oppstart med Remicade.
Det anbefales ikke å ta vaksiner ved Remicadebehandling. Snakk med lege om dette.
Jenter må ikke bli gravide under og de 6 første månedene etter siste Remicadebehandling
på grunn av fare for fosterskader. Det er derfor viktig å sikre seg med prevensjon. Det er
heller ikke anbefalt å amme når en er under behandling med Remicade da det foreløpig er
usikkert om barnet kan ta skade av dette.
Man kan ikke få Remicade hvis man har moderat eller alvorlig hjertesvikt.